Borte bra, men hjemme best? 🏡 🔩

Hvem skulle tro at vi skulle lengte etter å komme hjem til vår veggløse bolig. Der det knapt nok er mulig å bevege seg rundt uten å komme nær en nysparklet vegg, eller stange hode i ett eller annet nytt stenderverk som plutselig har dukket opp, da vi befant oss i metropolen Hong Kong!

Men tro det eller ei, så gikk mye tid med til å gruble over hvordan det gikk med huset. Jeg savnet kaoset og det å kunne følge med på utviklingen, uansett hvor vanskelig det til tider var å få øye på noen form for fremgang. Og det på tross av mange timer med iherdig innsats.

I løpet av en dag på jobb, utviklet oppussingen seg i svært hurtig tempo, slik at forventningene var skyhøye i det jeg gikk inn døren hjemme. I mitt hodet ville eksempelvis 2 etg, i løpet av en dag for lengst være ferdig sparklet og gulvet ville være lagt på de 80 kvm. Mest sannsynelig hadde de også malt 😜

Så da kan man kanskje tenke seg, det spillerommet fantasien fikk når vi var borte fra prosjektet fra torsdag – mandag. Jeg var i gang med ett aldri så lite påbygg og vurderte også takterrasse. Ikke veldig realistisk. Men det ligger jo i fantasiens natur. Det er sjelden veldig realistisk.

En annen utfordring med litt for mye tid til refleksjon, er jo ofte at man får tid til å tenkte litt over de valgene man har tatt. Våre ble i tillegg tatt i ett relativt hurtig tempo, og det hjelper jo ikke akkuratt på usikkerheten. Ville håndverkerne huske alt vi var blitt enig om? Det hadde jo blitt noen justeringer underveis, og var endringene nødvendigvis riktig? Eller var de forhastet? Og ikke minst hvilke konsekvenser får de?

Kanskje var det også dumt å si opp alarmselskapet rett før vi reiste? Det var nemlig ikke på agendaen og si opp alarmselskapet. Men siden selgeren ba oss gå på Clas Ohlson, da vi spurte om det var noe han kunne gjøre med prisen, ble han raskt outsourcet 😜

Reisen over til Hong Kong ble av den noe spesielle sorten. Både med tanke på den uventede baggasjen vi fikk med oss, men også alle episodene som oppstod underveis.  Det som ikke var mulig å forestille seg var at det var peanuts i forhold til hvordan hjemreisen skulle bli.

Hjemreisen startet allerede klokken 05.30 og det føltes som vi nettopp hadde lagt oss. Etter en altfor kort dusj og manglende frokost, kom vi oss tilslutt ut i de forlatte gatene, med en god del og litt kaotisk pakket jule-baggasje. Det var julekuler og teknologiske duppeditter i skjønn forening, og da må det pakkes litt romslig så alt kommer helskinnet hjem.

Vel fremme på flyplassen var vi strålende fornøyd med å komme frem i god tid. Problemet viste seg bare å være at vi var kjørt til feil terminal. Med overveldende mye baggasje, startet ferden mot terminal 2. Lasse var med ett strålende fornøyd med den 18 kilos tunge julegaven jeg spontant hadde kjøpt til Adina, kvelden i forveien.

I det vi endelig kom frem til riktig terminal og riktig skranke, kan jeg avsløre at morgendusjen var totalt bortkastet! Og på toppen av det hele oppdaget jeg at den altfor store puten jeg ved ett uhell hadde klart å få med meg på turen over, dessverre var forlatt på hotellet. Krise!! Den viste seg jo å være sååå behagelig, og bidro til at jeg klarte å sove store deler av flyturen! Nå hadde jeg plutselig fått det motsatte problemet av det jeg hadde på veien nedover. A minor detail i forhold til det som var i vente….

Det hadde bygget seg opp en viss spenning i forhold  til om julegaven til Adina ville passere sikkerhetskontrollen. Derfor fikk Lasse som eneste mannen i følge den ærefulle oppgaven med å få den igjennom.

Det ble en interresant opplevelse! Gaven var møysommelig pakket inn i gavepapir for å unngå skade, og puttet i en romslig bag som skulle tåle vekten. Det hadde kanskje vært smartere om den ikke var så godt pakket inn..Først gikk baggen sikkert 100 ganger frem og tilbake på baggasjebåndet før Lasse ble vinket til siden, mens jeg på nabobåndet gikk pent og pyntelig igjennom uten å avse en eneste svettedråpe 😜

Lasse derimot var nær ved å bli kroppsvisitert på bakrommet av en relativt kraftig sikkerhetsvakt, mens en annen vakt ringte febrilsk til overordnede og snakket på inn og utpust. Med stigende puls forsøkte jeg å se ut som en blanding av ett levende spørsmålstegn og uskyldigheten selv, og smilte så pent og uskyldig jeg kunne i håp om at det skulle hjelpe.

Etter litt klønete og oppstykket «Hong Kong engelsk» for å forklare at vi hadde fått lov da vi henvendte oss ved innsjekkingen, ble vi etter ca 30 min endelig sendt videre. De hadde i løpet av telefonsamtalen snappet opp at vi  oppgraderte oss til SAS Plus, og da var plutselig alt i skjønneste orden.

13 timer senere landet vi trygt på Gardermoen og gledet oss til endelig å komme hjem til barna og huset. Lettet over å være tilbake, kom første overraskelsen ved baggasjebåndet. Der var det tomt. Igjen! Ikke bare mistet vi baggasjen på vei ned, men faktisk også på vei tilbake. Så da var det bare på nytt å melde baggasjen savnet. Hvis det skulle være noen tvil… så kom vi på ingen måte først i køen.

Lasse gledet seg som en unge til å kjøre Teslan igjen, etter 4 dager med relativt slitne taxier. Men vel fremme ved bilen kommer han på at nøkkelen ligger i den bortkomne baggasjen. Det løser han galant, åpner bilen med mobilen (han er jo it kar) og gjør seg klar til å starte. Kun ett lite start problem pga dårlig dekning og vi kjører lettet ut av garasjeanlegget.

Rett etter avkjøring til motorveien blir det bråstopp. Vi har punktert! Ohh no!! Vi er raskt på tråden med Viking og får beskjed om at de er på vei. Etter å ha ventet 2 timer i bilen, får vi kontra beskjed fra Viking. De kan likevel ikke taue oss til Tesla på Skøyen, da lokalene vil være stengt innen vi rekker dit. Ny beskjed er derfor at vi må sette igjen bilen og ta flytoget hjem.  Dekket vil garantert ikke la seg reparere på stedet. De vil derfor taue bilen til en inntauingstomt i område, og levere bilen på Tesla påfølgende dag.

Vi er endelig nesten hjemme. Kun ett togstopp igjen og en kort taxitur unna så er vi i mål. Da ringer selvsagt mobilen til Lasse og han får beskjed om at dekket overraskende nok hadde latt seg reparere, og at han måtte snu og komme å hente bilen. Whaaaaat!! Jeg henter den i morgen no problem. Yes big problem! Det er ikke lov å taue en bil hvis den lar seg reparere på stedet. Er det mulig!!!!!!!!!!! Begynner å lure på om det er ett skjult kamera noe sted, og at dette er en eller annen syk joke fra noen som har fått med seg at vi har hatt en vel lang reise hjem.

Enden på visa ble at Lasse tok flytoget tilbake, og ringte meg en time senere.

Lasse: Hold deg fast!!

Ehhh ok!!?

Det var en gipsskrue i dekket som var skyld i det hele………